De fleste har et eller annet bevisst forhold til at hunden gjennom oppveksten går gjennom noen hormonelle utviklingsfaser. Mange vet at hunden skal gjennom en kjønnsmodning med litt hormonelle utfordringer akkurat slik som mennesker går gjennom vår egen kjønnsmodning med puberteten. Men færre kjenner til de to andre hormonelle utviklingsfasene hunden skal gå gjennom i valpe- og unghundperioden: halv kjønnsmodning som skjer ca rundt tannfelling fra 4-6mnd, og psykisk modning som skjer fra hunden er ca 1,5-2år. Den psykiske modningen tør jeg påstå at det er nokså få som faktisk er klar over, og siden Fiona nå er midt oppi denne perioden selv, så ville jeg skrive et lite innlegg om nettopp dette.
De periodene der hunden er i en fase med mye hormoner kan det være vanskelig å være hund og hundeeier. Det er også viktig å huske på at ingen hunder er roboter, og de kan komme inn og ut av de forskjellige fasene på litt forskjellige tidspunkt i utviklingen. De kan også oppleve fasene forskjellig, og mens noen nesten ikke endrer atferd kan andre virkelig ha store humørsvingninger.
Halv kjønnsmodning er fra hunden er ca 12-20 uker der hunden begynner å bli mer fysisk moden og produksjonen av kjønnshormoner starter. I denne fasen vil hunden oppleve mange nye følelser, samtidig som eksisterende følelser blir forsterket. Den kan oppleve økt samarbeidsvilje og selvtillit, men samtidig også økt aggresjon og usikkerhet både for ting den tidligere har opplevd som trygge, og for nye ting. Når denne perioden er over lukkes også sosialiseringsvinduet.
Full kjønnsmodning kommer i alderen rundt 8-11mnd. I denne perioden blir hunden fysisk i stand til å reprodusere seg, og tispene får sin første løpetid. Akkurat som med mennesker kan denne tenåringsperioden være svært vanskelig for valpen. Den skal gjennom en stor endring i kroppen, og det kan i stor grad påvirke dens oppførsel og evne til å lære. Mange opplever at hunden "glemmer" ting den tidligere har kunnet, den tester grenser og lystrer ikke som før.
Psykisk modning er det litt færre som er klar over at kan være en veldig vanskelig periode for hunden. Det er en nokså lang periode sammenlignet med halv og full kjønnsmodning, da den kan vare helt fra hunden er ca17-22mnd gammel. Det vil si nesten et halv år! I denne perioden skal hunden utvikle seg fra unghund til et voksent individ, og personligheten skal stabiliseres. Det betyr at dens personlighet, egenskaper, måten den oppfører seg på, og hva den liker og ikke liker ikke lenger vil endre seg i perioder. Hunden vil stabiliseres seg som den hunden den kommer til å forbli resten av livet. I denne perioden kan hundene være opprørske og til dels utfordrende. Man kan også oppleve at gamle erfaringer kommer frem igjen, og hunden kan vise økt redsel og aggresjon som den normalt ikke har vist tidligere. Noen hunder går også helt ubemerket gjennom denne perioden, så det finnes på ingen måte en fasit for hvordan hver enkelt hund opplever denne utviklingen, og hva vi merker på den.
Det jeg kan snakke om er min erfaring rundt dette. For akkurat nå opplever jeg denne perioden sterkere enn jeg har opplevd den noen gang før. Max var generelt en veldig enkel og lite hormonell hund gjennom alle sine utviklingsfaser, og både Keila og Lexie hadde relativt moderate hormonelle perioder. De verste var akkurat rundt første og andre løpetid, men ellers var det lite utfordringer å merke på dem. Så har jeg nå Fiona som om et par uker blir 18 mnd gammel. Hun hadde en svært vanskelig kjønnsmodning med mye hormoner, økt redsel og sensitivitet. Det var jeg klar over, og forsøkte å tilpasse treningen og moderere nyinnlæringen under denne perioden. Vi ga aldri opp, og fortsatte å jobbe oss gjennom perioden helt til jeg merket at hun stabiliserte seg litt mer. Så har vi hatt noen fine måneder med mye moro, lek, trening og moro, og så begynte jeg å merke en forskjell igjen. Plutselig kom den sensitive hunden tilbake, og nå er vi midt i denne vanskelige perioden som jeg vet kan vare helt frem til senhøsten.
Forrige uke var Fiona på sin første øyelysing hos dyrlegen, og da fikk jeg satt ord på hvordan jeg opplever hunden min for tiden:
Hun er en sensitiv sjel i et tøft eksteriør.
Under kjønnsmodningen opplevde jeg at hun ble veldig usikker og sensitiv på miljøet rundt seg, til tross for å ha vært tålig miljøsterk som ung valp, og å ha vokst opp med en svært miljøsterk storesøster Keila. Hun ble veldig observant på det som skjedde rundt henne, og jeg opplevde det som at hun hadde et stort behov for å ha kontroll på alt som skjedde rundt henne. Den opplevelsen er nå tilbake, og hun blir svært stresset og redd hvis miljøet er så pressende at hun mister oversikten. Eksempelvis opplevde jeg på utstillingen på Varhaug at da hun skulle inn i den store hallen i finaleringene var hun helt satt ut av stemmen som runget over høyttalerne. Hun synes nok også at det var litt mye hunder og mennesker i alle retninger, men den stemmen fra høyttalerne hadde hun ikke kontroll på. Det samme opplevde vi også i Kongsvingerhallen, og derfor var hun bare med inn i hallen for litt miljøtrening en kort økt hver dag. Ideelt sett hadde jeg hatt henne med all den tiden Keila ikke skulle i ringen, men siden hun var så påvirket av miljøet sørget jeg for å ikke presse henne for mye. Det samme er det viktig at jeg er observant på når jeg trener henne. For vi er i en periode hvor vi har behov for en del nyinnlæring, men da er det viktig at jeg legger til rette for at miljøet ikke pårvirker henne for mye under innlæringen. Øvelsene må fortsatt generaliseres, og miljøtreningen stopper absolutt ikke, men jeg må være bevisst på hvordan jeg gjør det slik at jeg ikke setter urimelig høye krav til henne.
Så fremover skal jeg forsøke så godt jeg kan å være tålmodig, og jeg må nok tørre å si til meg selv at "i dag kan vi ikke trene, for i dag er strikken litt for spent allerede" og gjøre noe annet istedenfor. Og inntil hun har stabilisert seg, så fortsetter vi med tilpasset trening, lek og moro ❤️