Miljøtrening av hund

De aller fleste hundeeiere har hørt om miljøtrening og sosialisering, men forstår de egentlig hva det betyr og hva det innebærer? Hvorfor er miljøtrening så viktig, og hvordan gjør man det? Det er noe av det jeg har lyst til å skrive litt om i denne posten. Jeg tror det er litt ulike holdninger til hundehold der ute, og for å kategorisere skrekkelig brutalt kan man dele opp i "De som trener hund" og "de som har hund". De aller fleste hundeeiere "har hund" og de er ikke nødvendigvis like interessert i å reise rundt på treninger Norge rundt, bruke fredags kvelder og søndags formiddager på å trene hund, og tilbringe alle døgnets ledige timer sammen med den firbeinte. De aller fleste hundeeiere har en hund som fungerer som "familiehund", men jeg tror kanskje mange av dem ikke har tenkt helt over hvor vanskelig det faktisk er for hunden å være en familiehund?

Familiehund - den vanskeligste oppgaven av de alle!

Mange tenker nok at det er utrolig krevende for en hund å trene lydighet, at vi stiller enorme krav til hundene som skal prestere i ringen - og det gjør vi så absolutt. Det krever absolutt en haug av tid og energi å trene en hund opp til å bli lydighetschampion, redningshund eller agilitystjerne. Det mange derimot glemmer er hvor mange krav som faktisk stilles til en helt vanlig "familiehund" i et moderne samfunn. Det er fortsatt en del som bruker begreper som "i gamle dager" og "før i tiden" når man snakker om hundehold, og hundetrening. Men faktum er at det å leve som en familiehund i dagens moderne samfunn ser skrekkelig annerledes ut enn det gjorde bare for 20 år siden - så vi kan ikke se på hundehold på samme måte i dag som vi gjorde da. I dag regnes hunden som en del av familien, et familiemedlem, og som følge skal den være med på alt som skjer. Den skal være med på fotballtreninger, familiebursdager og korøvelser, den skal gå tur i parken, i lysløypa og på hytta. Vi bor langt mer tett på hverandre nå enn vi gjorde "i gamle dager" og følgelig må hunden tåle å gå tur i et nabolag der det går 20 andre hunder også i løpet av dagen. Den må tåle å bli passert av hunder på alle kanter, biler, busser, joggere med raske briller og syklister som har alt for dårlig tid. Både i og utenfor huset er det noe den må forholde seg til: robotstøvsugere, gressklippere, sparkesyler og flygende droner. Hundene som lever som familiehunder lever faktisk under et stort press fordi vi krever at den skal tåle alt sammen uten en eneste lyd, uten en eneste reaksjon. Hvis vi igjen sammenligner med "før i tiden" så var det ikke så nøye med bjeffing slik det er i dag. Husk at bjeffing er en egenskap vi har avlet FREM hos hundene (ulver bjeffer ikke), og det ligger nå helt naturlig for dem å lage lyd som en del av kommunikasjonen seg i mellom, og med oss mennesker. Men så har det moderne samfunnet utviklet seg i rekordfart, og bjeffing er nå uglesett. En egenskap vi mennesker har fremavlet i arten må nå plutselig helt fjernes - men hvis vi skal avle det bort kommer det til å kreve mange generasjoner, og mange år før vi begynner å se resultater - hvis vi overhode begynner å prøve å avle i den retningen. Derfor ønsker jeg å øke bevisstheten rundt hva vi faktisk krever av hundene våre! Dersom vi krever at den skal være helt stille til enhver tid, aldri reagere på omgivelsene, og alltid gå pent i bånd - ja da må vi jaggumed legge ned en iherdig innsats for å lære den det før vi begynner å kreve det av den. ❤️

Er miljøtrening bare for valper?

Den aller viktigste miljøtreningen og sosialiseringen er den som skjer når valpen er mellom 3 - 16 ukers alder. En del av denne tiden er hos oppdretter, og resten er hos ny eier. Først og fremst er det kjempeviktig at oppdretter gjør sin del av jobben med å prege valpene, men også at ny eier tar oppgaven seriøst allerede fra første dag de henter valpen. De første dagene er tilvenningen til nytt hjem den viktigste miljøtreningen, men så skal den ut og oppleve. Så ja - den viktigste miljøtreningen skjer når valpen er bitteliten, men det betyr ikke at den stopper når valpen blir litt eldre. Tvert imot - jeg stopper ALDRI å miljøtrene. Min seniorhund på 12,5år miljøtrener jeg fortsatt, og det kommer jeg til å fortsette med så lenge han lever. Jeg anser miljøtrening som ferskvare, som må vedlikeholdes. Selv Keila som jeg anser som en svært miljøsterk hund får fortsatt miljøtrening - men da tilpasset til hva hun trenger å bli sterkere på. For henne handler det om veldig konkrete miljøpåvirkninger som jeg ønsker å gå inn og trene spesifikt på, mens for Cathinka som bare er 10mnd handler det mer om generelt støyende miljøer, og øve seg på å ikke trenge å interagere med alt som skjer rundt henne.

Habituering og sensitisering

Når man snakker om miljøtrening er det også viktig å vite litt hva man egentlig trener på, og hva man jobber mot. Vi vet jo alle det at dersom man ikke har et målbart mål å jobbe mot mister man fort motivasjonen og det blir kjedelig. Man vet ikke helt hva man trener på, og da vet man heller ikke hva man skal belønne. Og det viktigste vi gjør i hundetrening er jo nettopp det å belønne det vi ønsker mer av, for å lære den hva vi forventer at den skal gjøre. Så hva er egentlig målet med miljøtrening? Jo det er habituering:

Habituering er en prosess der reaksjonen til en stimulus (sansepåvirkning) avtar ved gjentatte stimuluspresentasjoner. https://snl.no/habituering

For å si det på litt mer forståelig norsk: målet med miljøtrening er å eksponere hunden for en miljøpåvirkning (stimulus/trigger: andre hunder, fugler, buss, sparkesykler etc.) om og om igjen på en slik måte at reaksjonen til slutt avtar. Altså, ved å gjentatte ganger eksponere den helt til den til slutt ignorerer det fullstendig og anser det som en naturlig del av bakgrunnen: da er hunden habituert for den spesifikke triggeren. Men, vær obs på at dersom man miljøtrener feil kan det motsatte skje. Dersom hunden eksponeres gjentatte ganger slik at reaksjonen øker for hver gang, da har det skjedd en sensitisering.

Habituering kjennetegnes av gradvis og vedvarende reduksjon i reaksjonen på gjentatte stimuli. Det er vanligvis et tegn på at det aktuelle stimulus ikke har noen spesiell funksjonell betydning. Sensitisering er den motsatte prosessen, altså en vedvarende økning i respons på et repetert stimulus. https://sml.snl.no/hukommelse_-_nevrovitenskap

Når vi driver med miljøtrening må vi derfor være veldig obs på hundens reaksjoner, for å være sikre på at vi trener mot habituering, og at det ikke skjer en sensitisering istedenfor. For å sikre at vi trener mot målet vårt, er det derfor viktig at vi legger til rette for suksess, at vi planlegger miljøtreningen slik at vi kan sikre at hunden får gode opplevelser. Dersom man tar for gitt at hunden blir eksponert for det den trenger uten å legge til rette for det, spiller man egentlig russisk roulette med hundens fremtid.

Hvorfor er det så viktig med miljøtrening av hund?

Det er ikke bare din opplevelse av å ha hund som er avhengig av at hunden klarer å oppføre seg slik vi ønsker i et moderne samfunn. Hundens liv og psyke er også avhengig av at du gjør jobben din. Noen hunder er bare født medgjørlige virker det som, og bare seiler gjennom livet uten en tanke om at noe kan være stressende eller farlig. Dessverre er det ikke slik med flesteparten av hunder. De aller fleste hunder har behov for mye veiledning, trening og læring for å klare å fungere i det familielivet vi har plassert den i. For din del som hundeeier er det viktig at hunden klarer å gå pent i bånd, at den ikke drar armen din ut av ledd når det kommer en annen hund, og at den ikke bjeffer slik at du får naboklager. Men hva med hundens psyke og velvære? En hund som stadig bjeffer, utagerer, eller som ikke klarer å gå forbi postkassa en gang uten å være på vakt har det kanskje ikke så bra den heller? Hvis ikke vi lærer den opp, og hjelper den til å ha en fin hverdag har ikke hunden det bra den heller. En hund som er kronisk engstelig, stresset, frustrert, redd eller overengasjert til enhver tid har det ikke bra. Alle hunder kan ha øyeblikk der de ikke er 100% avbalanserte, det tror jeg gjelder de fleste av oss mennesker også - vi har følelser som går i bølgedaler og det betyr ikke har vi har det vondt, men husk at hunden ikke har et bevisst forhold til å regulere følelser slik vi har. Hunden reagerer impulsivt på følelsene sine, og da må vi forsøke å skape gode følelser rundt de miljøpåvirkningene vi trenger at den er rolig rundt. Da vil hunden ha mye mer ro i kroppen og leve et bedre liv, og du vil oppleve livet med hund som harmonisk.

Hvordan miljøtrener og sosialiserer man best mulig?

Skulle jeg gått i detalj kunne jeg sikkert skrevet en hel bok om temaet, men la meg bryte det ned til noen enkle holdepunkter: Gode opplevelser, eksponering, avstand.

Når vi miljøtrener handler det om å gi hunden gode følelser rundt en trigger (som feks kan være en jogger, eller en annen hund). Det gjør vi ved å gi den gode opplevelser rundt denne triggeren. Et typisk eksempel er innlæringen av sladretrening, der vi belønner hunden for å se på andre hunder uten å reagere på dem. Vi påvirker hundens følelser ved å gi den positive assosiasjoner til å se på andre hunder. Desto flere ganger vi belønner den for å se på andre hunder uten å reagere, jo mer vil hunden assosiere det å treffe andre hunder med at du er blid og positiv, og det kommer noe godt. Hvis du eksempelvis lar hunden hilse på en annen hund og den andre hunden skremmer hunden din, bygger den raskt sterke negative assosiasjoenr til andre hunder, og da har det skjedd en sensitisering - den kan få større reaksjoner på hunder neste gang. Og som vi vet, det gjelder like mye mennesker som hunder: det krever mange positive for å veie opp for en negativ.

Eksponering handler om å legge til rette for at hunden skal få oppleve de tingene du ønsker at den skal anse som bakgrunnsstøy. Ikke ta for gitt at den ikke reagerer på det, men oppsøk mange ulike miljøer og tren på å være i ro selv om det er triggere tilstede. Eksempelvis kan man sette seg på en benk og øve på å bare se på hunder som går forbi, duer som flyr nærme for å spise en brødskalk og mennesker som passerer forbi. Hundens oppgave er ikke å sitte, ligge eller å gjøre noe spesielt, men skal bli belønnet for å være i miljøet uten å reagere på det. Ved å være bevisst på å oppsøke slike eksponeringer vil vi hjelpe hunden mot en habituering.

Avstand er virkelig nøkkelen til alt når vi trener på miljø og eksponering til ulike triggere. Hovedregelen når man miljøtrener skal alltid være å skape akkurat nok avstand til at hunden klarer å være tilstede uten å reagere. Dersom hunden hopper mot en annen hund har du gått for nærme, hvis den bjeffer på joggeren så har du ikke gått langt nok unna. Det er derfor det er så viktig å legge til rette for suksess! Sørg for å oppsøke steder der du har god plass, der du kan trene med riktig avstand, slik at hunden kan få mange positive opplevelser.

Husk: Vi skal hjelpe hunden vår til å lykkes! 🐕🤩

Eksempler på hvordan jeg miljøtrener:

Flytebrygge: Helt konkret eksempel på noe jeg alltid oppsøker med valpene og mine voksne hunder er flytebrygger. Her får vi mye god miljøtrening og hodebry på en og samme tid. En flytebrygge har mange vanskelige element: bevegelig underlag, nærhet til vann, høyde, rare lyder, og flere ulike underlag. Ofte protesterer hundene mine på å bevege seg ut på flytebrygger fordi de føler seg usikre. Da pleier jeg å bruke en kombinasjon av lokking (bruke godbit for å lokke dem ut - og belønne masse når de tar et steg fremover) og å la dem jobbe seg gjennom følelsene for å til slutt overkomme frykten og bli med ut. Begge metodene fungerer bra, men jeg liker å la hunden få tid til å tenke og jobbe seg gjennom frykten. Tenk deg selv hvis du skal gå ut på en skummel hengebro, så trenger man av og til bare å kjenne litt etter, og psyke seg litt opp før det går helt fint å gå utpå.

Gå langs trafikkert vei: Jeg benytter gjerne anledningen hvis jeg skal til bynære strøk til å trene på å gå fot på et fotgjengerfelt. Her er det ofte trafikkert på siden, det er mye biler, busser og trafikk som passerer samtidig som hunden har fått en helt konkret oppgave å jobbe med. Hvis det er for vanskelig å gå fot, så øver vi bare å sitte stille og ha kontakt mens trafikken suser forbi. På fotgjengerfelt er det også ofte forbipasserende mennesker og sparkesykler, hvor vi øver på samme måte. Jeg sørger alltid for å stille meg opp, og eventuelt gå fot slik at hunden har størst mulig avstand til de forbipasserende. Fotgjengerfelt er ofte trange, og da er det ekstra viktig at jeg er bevisst på jobben min og plasserer meg slik at hunden blir presset minst mulig.

Sette meg foran inngang på kjøpesenter: Veldig likt eksempelet med å sette seg på en parkbenk pleier jeg å ta med hunden og sette meg på en benk foran inngangen til Sørlandssenteret. Her setter jeg meg ned med kort bånd, og bare sitter og er i ro. Hunden får ingen oppmerksomhet fra meg, den skal bare sitte og ta inn inntrykk. Her sitter vi en god stund og ser på folk som går inn og ut av dørene, handlevogner som triller, barn som gråter og poser som rasler. Vi øver oss på å ikke reagere på et travelt miljø. Når hunden på eget initiativ faller til ro (legger seg ned, sitter og gjesper etc) avslutter jeg med å klappe den og skryte litt av den, og så går vi hjem.

Spør meg gjerne om miljøtrening på instagram: www.instragram.com/granskauenhund