Tilvenning mellom hund og katt
- Ina Margrethe Gabrielsen

- 1 day ago
- 6 min read
Først og fremst, la meg introdusere husets nye sjef: Mathilda ❤️🐈 Hun er en NRR reigistrert Maine Coon, og for spesielt interesserte heter hun NO*PuZandora Mathilda 🤩

Å eie en Maine Coon har vært en langvarig barndomsdrøm, og da jeg endelig skulle gjøre den til virkelighet var jeg veldig opptatt av å finne en katt med en personlighet som passer inn i vårt travle hus. Personlighetene til kattene kan jo være veldig forskjellig, og det var viktig for meg å finne en som var litt tøff, tør å stå litt i seg selv og som er selvsikker nok til å ikke bli skremt av det tidvise høye aktivitetsnivået i huset. En katt som skal vokse opp som sjef over en hundeflokk, som skal bo hos en hundeoppdretter må være veldig trygg, og foreløpig virker det utrolig lovende. Mathilda har disse første dagene vist akkurat hvorfor hun passer godt inn her, og hun lar seg ikke skremme av hundene som er superinteressert i å bli kjent med henne. Hun løper aldri for å gjemme seg, men står stille og vurderer situasjonen. Hun er veldig sosial, og bare på et døgn var vi kommet så langt at hun kunne ligge og sove i samme sofa som hundene. Jeg er helt overbevist om at hun og hundene kommer til å elske hverandre om kort tid!

I den forbindelse ville jeg snakke litt om dette med tilvenning mellom hund og katt, for jeg har gjennom årene prøvd alle kombinasjonene. Jeg hadde katt da jeg kjøpte Max, så han ble mitt første forsøk på tilvenning, og siden det har det vært tilskudd av både kattunger, voksne katter, voksen hund og valper inn i husholdningen. Erfaringen er rik, og det har alltid gått bra, og derfor vil jeg gjerne dele litt av mine erfaringer slik at andre også kan få en så god tilvenning som mulig når de skal introdusere katt og hund for hverandre.
Jeg husker ikke så mye av tiden da Max flyttet inn i hus og ble introdusert for kattene første gang, men han var så medgjørlig med alt at det vel nesten ikke kan brukes som eksempel heller. Da Max var et par år gammel bodde også Lady sammen med oss (en tispe på 11år) som aldri hadde truffet katt før. Da katten Zelda flyttet inn i hus måtte Lady passes veldig på, for hun ville gjerne jage dem og vi var usikre på hva hun ønsket å gjøre hvis hun nådde helt frem. Zelda var ett år gammel da hun flyttet inn til oss, og var ikke vant til hund fra før. Det krevde veldig gradvis tilvenning for å få en voksen katt og en voksen hund til å bo sammen. Et år senere flyttet også Bianca inn som kattunge, og hun endte med å bli tidenes beste venn med hundene. Det er viktig lærdom, at selv om man gjør alt riktig, vil individene fortsatt ha sine preferanser. De kan lære å bo sammen, men du kan ikke tvinge dem til å like hverandre. Zelda ble aldri veldig begeistret for å bo med hunder, men hun aksepterte det.

Så gikk det noen år, og da Keila flyttet inn i hus måtte voksne katter lære seg å bo sammen med en liten valp, mens Keila fikk oppleve å bo både med en hund som ville kose og være sosial, og en som ville være i fred. Da Zelda og Bianca forsvant endte vi med å skaffe to nye katter: Esma og Marley, og da var det tilvenning av kattunger med voksne hunder. Plutselig dukket Zelda og Bianca opp igjen (etter 5mnd på rømmen) og da var det plutselig re-tilvenning til hundene og to nye katter.
I løpet av de neste årene flyttet Lexie inn som valp, Bianca hadde to kull med kattunger som fikk vokse opp med svært katteelskende hunder, så har det vært fire valpekull i hus der valpene har fått vokse opp med hundeelskende katter. Noen har kommet, og noen har dratt, og med Mathilda som siste tilskudd bor det nå tre hunder og to katter i hus.

Jeg synes at synet av katter og hunder i harmoni sammen kanskje er noe av det vakreste jeg vet. Men det kommer absolutt ikke av seg selv. Jeg har en fast filosofi jeg har holdt meg til i alle år, og den har ikke slått feil ennå. Jeg sørger alltid for at katten har mulighet til å oppholde seg i høyden. Kattene mine har alltid tilgang på plasser å være i høyden der de får ha maten sin i fred, og der de selv kan velge å være for å trekke seg unna hundene. Siden kattene også skal være innendørs i opptil et års tid når de er kattunger er det viktig at de har aktivisering innendørs, og derfor har jeg sørget for å ha stativer, eller andre klatreobjekter som både gir katten aktivisering og samtidig avstand fra hundene. Jeg lar alltid kattene styre showet. Jeg tar kontroll på hundene, og lar katten bestemme hva som er ok og ikke. Min opplevelse er at så lenge kattene selv kan velge når de vil ned og utforske, så har de kontrollen over situasjonen. De opplever også at jeg er tilstede når jeg introduserer hundene, og at jeg kontrollerer dem. Siden jeg har godt trente hunder så gir jeg dem beskjed om å legge seg, om å bli sittende eller stoppe hvis jeg syns de blir for påtrengende. Men, når jeg har besøk av hunder som ikke er vant til katter fra før må jeg ta et valg om jeg har kontroll nok over den til å la dem finne litt ut av det selv, eller om jeg skal ha den i bånd for å kunne kontrollere situasjonen.
Jeg har aldri vært redd for at hundene skal skade kattene, det er heller motsatt hvis noe. Esma og Marley hadde aldri sett en hund før da de flyttet inn, og de var helt krakilske når hundene nærmet seg. Der valgte jeg å ha kattene i en innhegning på stuegulvet slik at de fikk sett hundene med gjerde mellom, og så fikk de utforske hele stua når hundene var nede. Det tok en ukes tid fra de var klare til å klore ut øynene på alt rundt seg, til de begynte å sove i skje med hundene.
Jeg mener selv at når man skal sette sammen hund og katt er det en stor fordel at en av dem er ung og uten innlært atferd. Jeg mener absolutt ikke at en voksen hund og katt ikke kan tilvennes å bo sammen - det mener jeg absolutt er fullt mulig - men det er langt enklere om en av dem er ung. En valp vil ofte ikke kjenne grensene helt, og hvordan tilvenningen vil gå avhenger like mye av om katten er vant til hund fra før, eller om den er livredd, som personlighetene til dyrene. Uansett, dersom man skaffer seg valp må den læres opp fra start hvordan det er lov å oppføre seg rundt katten. Både fordi den skal lære å bo med katten, men også i respekt for katten som allerede bor i huset. Om man bare lar en valp prøve seg frem kan man risikere at katten skader valpen (som regel i form av kloring mot øyne), og det er en stressende faktor for katten. Om katten er vant til hund vil du fortere kunne holde valpen nærme katten og la dem få lukte på hverandre, men om katten ikke aksepterer dette må de kanskje ha en avgrensning fra hverandre frem til de klarer å være i samme rom.
Om man skaffer en kattunge er det fortsatt hunden som skal avgrenses, men man kan lage til en inngjerding der hunden ikke har tilgang, slik at katten har et sted den kan trekke seg til dersom den ønsker å være i fred. Da Mathilda nå kom i hus hadde jeg gjort klar katteveggen med klatrestativ og mat i høyden, og så gjerdet jeg inne dette hjørnet slik at hundene ikke kom for nærme. Hun valgte raskt selv å trekke ut fra dette området, men da var det på eget initiativ og hun visste at hundene var på andre siden. Etter noen dager tok jeg bort inngjerdingen, fordi hun ikke hadde behov for den. Dersom hundene derimot følger etter henne til doen, til maten, og hele tiden skal se hva hun gjør, så kan det være jeg setter opp gjerdene igjen, slik at hun skal føle at hun selv kan velge om hun vil være med dem eller ikke.

For å oppsummere, er mitt aller beste råd når det gjelder tilvenning av katt og hund, å alltid gi katten mulighet til å komme seg opp i høyden. La kattene styre showet, og kontroller hundene på en slik måte at katten føler seg trygg nok til å utforske og komme nærmere. Og ikke minst, gi det tid! Ikke forvent at de kommer til å bli bestevenner på en ukes tid, men gi dem muligheten til å bli kjent på en trygg, rolig og kontrollert måte. Og husk at du ikke kan tvinge dem til å bli bestevenner, men sannsynligheten for at de kommer til å akseptere å bo sammen er veldig stor 🩷


















Comments