Er hunden min syk?

Jeg har hatt mye dialog med mine veterinærer, og med min kjære valpekjøper Ragnhild som også er veterinær som har vært en fantastisk støtte for meg når jeg er usikker. Hundenes helse, ve og vel står alltid i sentrum hos meg, og jeg har gjennom årene lært en del om hva slags tegn man skal se etter, og hva man skal legge merke til. Etter de siste dagene - egentlig de siste årene - med Max har jeg igjen blitt minnet på hvilke tegn som gir smålige indikasjoner, og hvilke man skal ta på alvor. Derfor vil jeg også dele noen av disse med dere, slik at dere også kan være observante og oppdage sykdom tidlig.

Det sagt, så er jeg overhode ikke den som flyr til dyrlegen for hver minste ting. Jeg er veldig trygg på min egen evne til å se og vurdere de fleste tegnene og signalene selv. Desto viktigere er det for meg at min veterinær kjenner meg godt nok til å vite at dersom jeg tar kontakt, så er det fordi det er alvor. I den siste tiden med Max har jeg også fått en del gode tilbakemeldinger på at jeg har observert de riktige signalene og symptomene, slik at jeg har kunnet gjøre de rette tingene og ta kontakt i tide. Dette er ikke en komplett liste, men en liste over noen symptomer jeg har erfaring med som du burde følge med på dersom du tenker "er hunden min syk?".

Atferdsendringer

Dette syns jeg selv er det vanskeligste. For hvordan måler man atferdsendringer? For Max så var det en veldig sakte reduksjon i fysisk aktivitet, mengden søvn og hvile. Han var i god fysisk form til pensjonist å være, og reduksjonen de siste årene var helt naturlig som følge av økende alder. Derfor reagerte jeg ikke stort på det, annet enn at jeg hadde han inne til årlige utvidede blodprøver for å sjekke at alt stod bra til, og kunne fange opp noe tidlig hvis det var sykdom som førte til slapphet.

Matlyst

Hvis en hund slutter å spise bør du følge med. Jeg har mange ganger opplevd at hundene har en dag eller to der de ikke er så pigge i formen og ikke spiser så mye, men man får som regel i dem noe og så lenge allmenntilstanden er fin og de ellers virker fine i formen er det ikke noe jeg tar på vei for. Med Max derimot så jeg på hele allmenntilstanden at han var blitt svakere, og når han da i tillegg ikke ville spise maten sin de siste dagene skjønte jeg at sammenlagt var det noe veldig galt. Matlyst alene gir meg ikke store varsellamper, men sammen med andre symptomer utløser det bekymring. Han spiste noen kyllingbein på mandagen, men tirsdagen var det ikke mulig å få i han noe som helst annet enn to godbiter som han såvidt suttet på.

Drikke

Mengden drikke er også vesentlig. Hunder kan gå ganske lang tid uten mat, men som med oss mennesker kan de ikke gå lenge uten drikke. Jeg observerte ikke Max drikke noe de siste dagene, men han fikk i seg litt væske ved å spise snø. Det var allerede flere ting som tilsa at noe var galt, så jeg fulgte ekstra med på vanninntaket, og la merke til at det var svært lite. Når du mistenker dehydrering kan du forsøke å løfte opp huden over nakken og slippe den igjen for å sjekke elastisiteten. Dersom huden faller pent tilbake slik den skal er det ikke tegn på dehydrering, men dersom den forblir i posisjonen du løftet den til, eller bruker lang tid på å falle tilbake bør varsellampene blinke. Max var ikke dehydrert, men det jeg la spesielt godt merke til siden det var vinter og snø på bakken, var fargen på urinen.

Urin

Å følge med på urinen kan være vanskelig, men om man merker en unaturlig farge (for mørk/for mye farge), eller unaturlige mengder (for mye eller for lite) bør man ta kontakt med veterinær. Max hadde svært mørk urin, og dette var et viktig symptom å ha observert da vi skulle forsøke å finne årsaken til at han var dårlig. Mørk urin alene trenger ikke bety så mye, men sammen med andre signaler var det et faretegn.

Tannkjøtt

Jeg vet jo veldig godt at man skal sjekke tannkjøttet, og det har jeg gjort utallige ganger på Max tidligere også. For dersom tannkjøttet er misfarget skal man ta kontakt med veterinær. Opplever man atferd eller annet som er rart hos hunden, og man er usikker på om man skal ringe veterinær eller ikke, er tannkjøttet en rask måte å avgjøre om det haster eller om det kan vente litt. Jeg hadde allerede observert flere tegn som begynte å få varsellamper til å lyse, og da jeg sjekket tannkjøttet var jeg ikke i tvil. Tannkjøttet skal ha en frisk rosa farge, og Max hadde tydelig gulskjær. Mangel på farge og annen misfarging er store faretegn! Gulfargen betyr som regel at noe er galt med leveren, så den store mistanken ble at det var noe alvorlig galt med den.

Øyne

Siden jeg hadde observert gulfargen i tannkjøttet hans løftet jeg opp øynene også for å se på det hvite i øynene, om det var noe tegn til misfarging der også. Rundt iris skal det være en ren og klar hvitfarge med røde blodårer. Noen hunder må du løfte ganske godt opp for å se, mens på andre er det lett å se ganske fort. Dersom det hvite i øyene er veldig rødt kan det tyde på en øyebetennelse, og krever ofte behandling hos veterinær. Rødfarge blir jeg ikke kjempebekymret av på første dagen, siden det ofte også kan være et støvkorn eller annet man har fått i øyet. Da renser jeg med saltvann og gir det noen dager for å se om det går over. Dersom det fortsatt er rødt, tar jeg kontakt med veterinær. På Max derimot var øynene med samme gulskjær som tannkjøttet, og idet jeg så det var jeg sikker på at noe var alvorlig galt.

Måle puls

Jeg lærte over en tekstmelding med Ragnhild hvordan jeg skulle sjekke pulsen på hunden. Og da jeg tirsdag kvelden satt og var bekymret for Max trodde jeg at jeg hadde målt grundig feil. Det fikk jeg derimot avkreftet hos dyrlegen på onsdags morgen, for jeg hadde målt helt riktig. Pulsen til Max var oppe i 110 slag i minuttet i hvilepuls. Enkleste for å måle puls er å sette på ei stoppeklokke på telefonen og legg den foran deg slik at du kan se den mens du teller antall slag. Langfinger og ringfinger plasseres på pulsåren man kjenner tydelig på innsiden av låret - ikke press, bare legg forsiktig oppå slik at du ikke stopper blodsirkulasjonen mens du teller. Når du finner åren kjenner du hjerteslagene veldig tydelig. Tell antall slag på 15 sekunder, og så ganger du det med fire (så slipper du å telle i et helt minutt - da blir det sannsynlig feil). Jeg talte 25 slag på 15 sekunder på Max, som da blir 100 slag i minuttet. Utfra det jeg fikk beskjed om skulle hvilepulsen til en hund på den størrelsen vært rundt 60 slag i minuttet. Så nå har jeg lært det også, at dersom jeg har grunn til mistanke og ønsker å sjekke om hunden har andre symptomer, kan jeg også måle pulsen.

Temperatur og feber

Det er ikke sånn at man husker på alt hver gang, og tanken slo meg aldri å sjekke om Max hadde feber. Det var absolutt ikke avgjørende om han hadde feber eller ikke, men det kunne hjulpet meg på et tidligere stadium å bekrefte at han var syk dersom jeg hadde sjekket (hvis han hadde feber da). Jeg sjekker alltid temperaturen på hundene rundt fødsel, så normaltemperatur har jeg nokså kontroll på, men å sjekke når du mistenker sykdom er også veldig lurt! Ha et eget termometer som kun er til bruk på hund, og ha en boks med vaselin stående. Når du skal sjekke tempen gnir du litt vaselin på termometeret og fører det inn i anus på hunden. Hold der til den piper og sier at den er ferdig med å måle. Dersom du måler normaltemperaturen på din hund er det lettere å se om den avviker fra normalen, men på generell basis pleier normalen å være på 37,5 - 39 grader på hund.

Plutselige endringer

Husk at hunder er vanvittig gode til å kamuflere og skjule smerter og plager. Dersom du klarer å se disse små tegnene kan du klare å oppdage sykdom tidlig. Dersom du observerer plutselige endringer i atferd, matlyst, på kropp, pels eller avføring bør du følge nøye med. Endringer kan skyldes mye rart, og man trenger ikke hasteringe til akutten nødvendigvis, men det er viktig å vite hva man skal følge med på når man først observerer en slik tydelig endring.

Akutte skader og sårbehandling

Jeg er ikke helsepersonell, og skal være forsiktig med å rådgi for mye når det gjelder akutte skader og hvordan sår skal behandles. Jeg er veldig trygg på egen evne til å se, vurdere og behandle skader og sår på egne dyr, men jeg skal ikke rådgi om skader jeg ikke har sett eller vurdert på egenhånd. Dersom du ser at hunden halter eller har fått et sår, bør du uansett følge med på om den har flere symptomer. Man kommer langt med litt klorheksidin og medisinsk honning, men er man usikker så skal man kontakte dyrlegen!

Skriv ned observasjonene

Det er lett å glemme detaljer underveis, så gjør deg noen små notater dersom du ser at det skjer en endring. På den måten husker du alle detaljene du må oppgi dersom du etter noen dager innser at du må ringe dyrlegen. Da vil også veterinæren slippe en del spørsmål, og kunne gå rett inn på å lete etter mer spesifikke diagnoser. I Max sitt tilfelle sjekket vi for røde og hvite blodlegemer, lever og nyrer (hvis jeg husker rett). Symptomene jeg varslet om var nedsatt allmenntilstand, mørk urin, gulskjær i tannkjøtt og øyne og fravær av matlyst. Disse symptomene var kombinert nok til å forstå at han måtte inn umiddelbart - det var ikke noe vi kunne se an.

Det er ikke noen grunn til å frykte for ethvert symptom, og meningen med å følge med på og observere hunden nøye er jo minst like mye for å være sikker på at den er frisk. Så lenge man sjekker ofte, og følger opp når man oppdager småting kan man som oftest unngå at det skjer større ting fordi man oppdager det tidlig. Her er derfor en oppsummering av symptomer du bør være observant på, og dersom du oppdager flere av dem burde du vurdere å kontakte dyrlegen:

• Nedsatt allmenntilstand

• Atferdsendring

• Nedsatt matlyst

• Nedsatt vanninntak / dehydrering

• Feber / kroppstemperatur

• Mengde og farge på urin

• Mengde, farge og konsistens på avføring

• Farge på tannkjøtt - skal være frisk rosa

• Øyne

• Ører - skal lukte vanlig/hund (noen sier mandel) og fri for ørevoks eller annet grums

• Mål pulsen og sjekk med veterinæren hva som er normal hvilepuls

• Sjekk temperaturen - mål også når hunden er frisk for å vite normaltemperatur

Håper det hjelper og at det gjør deg litt tryggere på når du må kontakte dyrlegen, og når du kan ta det helt med ro 🩷