Jeg er rett og slett så stolt at jeg sprekker! Jeg er så utrolig stolt av meg selv som har jobbet hardt og trent mye for å komme dit vi er nå, men også spesielt av Keila som står på og gir meg så mye som hun gjør! Denne hunden er rett og slett helt magisk, og det var en vidunderlig opplevelse å reise til Stavanger med henne helgen 26.-27.juni 2021.
Denne helgen skulle rallylydighet-stevnet arrangeres av Rogaland brukshundklubb, og ble holdt på deres klubbområde i nærheten av Hillevåg på utsiden av Stavanger sentrum. Det er første gang vi skulle konkurrere på kunstgress, og jeg var veldig spent på hvordan Keila ville reagere på dette. Vi har jo trent på de fleste typer underlag, men det er jo alltid noe annet på en stevnedag enn en vanlig treningsøkt.
Vi satt oss i bilen fredags ettermiddag og kjørte de timene det tar å komme seg fra Lillesand til Stavanger. Jeg hadde på forhånd sett meg ut en fin plass å overnatte i hengekøye, og det tok ikke lang tid før vi slo oss til ro i køya. Dette var Keilas andre natt i hengekøye, og hun har virkelig fått sansen for det! Hun lå og snorket lenge før jeg rakk å tenke på å sove.
Så kom lørdagen, og vi hadde allerede vært våkne i flere timer som man ofte gjør når man overnatter ute. Vi troppet opp på stevneplassen lenge før vi hadde oppmøte, og tok det veldig med ro. Når det var vår tur til å briefe banen gjorde det jeg akkurat som jeg har lært, nemlig å gå nøye gjennom momentene, vurdere hvor jeg må plassere meg rundt skiltene og hindrene, og visualisere øvelsene. Keila var på, og jeg satt med en god følelse etter løpet vårt. Jeg hadde naturligvis følelsen av at jeg sannsynlig hadde disket på en liten filleting, og plutselig kunne jeg ikke huske å overhode ha gjort flere av skiltene. Men, så kom premieutdelingen og da min kritikk fortsatt var i hendene til dommeren når alle diskene var lest opp øynet jeg håpet. Vi manglet nemlig bare ett siste napp i klasse 2 før vi kunne søke om ny tittel til Keila. Dommeren fortsetter å lese opp navn, og til slutt er det bare en plassering igjen, nemlig førsteplass!!! Keila fikk sitt siste napp med 196 poeng i en relativt utfordrende bane, og 1.plass i klassen sin.
Vi var litt i sjokk, men det var ingen tvil om at Keila fortjente en god skogtur etter denne store seieren for oss! Så vi tok oss en tur til Jæren og gikk først en sonderingstur i lysløypene i Hålandskogen, før vi tok turen til strendene. Der fant vi oss en deilig plass i sanddynene hvor vi begge tok oss en liten lur i solsteika. Når kvelden nærmet seg hang vi opp hengekøya på en fin plass vi fant oss i Hålandskogen med utsikt til beite til kuene.
Så var søndagen kommet, og nervene hadde heldigvis roet seg drastisk. Vi hadde tross alt allerede oppnådd det vi trengte denne turen, så det var ikke annet enn en pen sløyfe å vinne for oss denne dagen. Vi var på ingen måte klare for å ta opprykket til klasse 3, så derfor startet vi også denne dagen i klasse 2. Vi hadde samme prosedyre denne dagen. Vi ankom stevneplassen tidlig, og tok en god luftetur før briefing startet. Under briefingen ser vi at banen byr på flere utfordringer både i hvordan fører må plassere seg, og unaturlige vinkler. Det var rett og slett viktig å konsentrere seg om å ikke gå seg vill i banen. Men, jeg var klar på å utnytte briefingen best mulig, og følte jeg fikk god kontroll på banen. Keila var litt tregere og mindre "på" i dag. Det var tross alt varmt hele helgen, med strålende sol hele dagen, og i tillegg hadde vi sovet utendørs i to netter. Men den hunden, den hunden!!! Hun gikk helt fenomenalt inne på banen, og da jeg forlot ringen hadde jeg en usedvanlig god følelse på at dette faktisk gikk veldig bra. Og da premieutdelingen startet ble følelsen min et faktum. Dommeren leste opp disker først, og deretter delte hun ut noen gule sløyfer til deltagere som hadde reddet seg fra noen disker i banen. Deretter var det de røde sløyfene, og da det bare stod en plass igjen på pallen klarte jeg nesten ikke holde jubelen inne. "Og med 200 poeng, Ina og Bernegården's Lara"!!!! Vår aller første 200 poenger - rett og slett et helt perfekt løp.
Jeg er rett og slett så stolt at jeg sprekker! Jeg og Keila har jobbet beinhardt for å komme hit, og vi er på ingen måte ferdige. Jeg er jo en helt fersk hundetrener, og jeg tar disse seierne veldig til hjertet. Det er et direkte resultat av dedikert trening, og en vilje til å stå på når det butter mot. På utstilling er det hundens eksteriør, og tildels gemytt som bedømmes, mens i konkurranser som dette er det først og fremst min prestasjon som hundetrener som ligger på blokka. Nå skal Keila få en velfortjent pause fra stevner mens hun bærer på, og skal oppfostre sitt første valpekull. I mellomtiden er det Bernegården's Ragnhild "Lexie" som skal debutere i rally.
Comments