Tid for å ta farvel 🩷

Jeg setter enormt stor pris på all støtten, tankene og gode ord jeg har fått i innboksen det siste døgnet. Å avlive Max var uten tvil det riktige valget, men så ufattelig tungt. Jeg har i mange år sagt at "jeg tror han blir 12", og da han for snart et år siden fylte 12 år visste jeg at tiden nærmet seg. Jeg har satt pris på hvert eneste minutt med deg Max, og jeg har brukt mye tid i det siste på å fortelle deg hvor mye du har betydd for meg, og takket deg for alt du har vært for meg og de rundt deg. Sommeren 2013 flyttet du inn til meg, ei jente tidlig i 20-årene som ikke ante hva hun gikk til. Vi fikk til mye, og det var mye vi ikke fikk til. Det har vært latter og tårer, glede og frustrasjon. Men gjennom nesten 13 år, seks adresser, to forhold, fire buhunder (++) og fire valpekull har du vært en konstant i livet mitt. Jeg har støttet meg mye på deg, og du har alltid klart å roe meg ned. De siste årene har hørselen sviktet, synet blitt dårlig og fysisk kondisjon nedadgående. Men allikevel har du elsket å være med på tur. Når jeg kom meg opp igjen av rullestolen i fjor, og begynte å komme meg ut på tur igjen fikk du løpe løs på tur sammen med hele flokken (+ Kokos og Lilly), du fikk plaske i vannkanten, rulle deg i gresset og være maskot på hundeklubben. Det er bare noen få uker siden du var med på en over 7 kilometer lang tur, og du var i god pensjonist-form helt til det siste. De siste dagene var det tydelig at kroppen begynte å svikte, og da jeg begynte å se varseltegnene forstod jeg har tiden var kommet. Nå var det tid for å la deg hvile - og selv om du ikke hørte noe særlig lengre, velger jeg å tro at du hørte de siste ordene jeg sa til deg: "Takk for alt du har vært for meg". Min høyt elskede Max, Klumpen, Godgutten, Blidfisen, Onkel Max (eller Onka Mack som vi kaller han) 🩷Sov godt gutten min 🩷

Jeg har aller mest lyst til å skrive en hel bok om deg Max, for minnene er uendelige. Og i den nåværende umiddelbare sorgen over å ha måttet si farvel, og savnet etter deg, er jeg så uendelig redd for å glemme. Jeg er så takknemlig for at du har påvirket så mange som du har; du har satt et poteavtrykk i mange hjerter, og det er mange som satt enormt stor pris på deg 🩷 Selv om minnet om deg kommer til å bli svakere med tiden, og sorgen ikke lenger så tung, så vil du for alltid være min Max, min første hund, gutten min 🩷